onsdag 7. juli 2010

Kjære Jon Tore
















Hvorfor er du borte?
Hva er vitsen med at du ikke skal være her mer sammen med de du er glad i videre?
Hvorfor får ikke du lov til å fortsette å leve og ånde for dine barn og barnebarn, som du var så utrolig flink til og som du satte så høyt?
Verdens beste pappa er du!
Kameratskapet med Morten, det dere to hadde sammen var også unikt og kan ikke forklares med ord.
Hvorfor skulle alt dette fine dette få en sånn tragisk brå slutt?
Hvorfor var snille deg akkurat der, akkurat da?
Jeg aksepterer det ikke, jeg tror ikke på at du er borte.
Jeg har mistet min beste venn og jeg savner deg sinnsykt!




Denne rosen har jeg vært ute i kveld i solnedgang og "plukket" til deg.
Du har en spesiell plass i hjertet mitt.
Jeg er kjempeglad i deg :)