onsdag 7. juli 2010

Kjære Jon Tore
















Hvorfor er du borte?
Hva er vitsen med at du ikke skal være her mer sammen med de du er glad i videre?
Hvorfor får ikke du lov til å fortsette å leve og ånde for dine barn og barnebarn, som du var så utrolig flink til og som du satte så høyt?
Verdens beste pappa er du!
Kameratskapet med Morten, det dere to hadde sammen var også unikt og kan ikke forklares med ord.
Hvorfor skulle alt dette fine dette få en sånn tragisk brå slutt?
Hvorfor var snille deg akkurat der, akkurat da?
Jeg aksepterer det ikke, jeg tror ikke på at du er borte.
Jeg har mistet min beste venn og jeg savner deg sinnsykt!




Denne rosen har jeg vært ute i kveld i solnedgang og "plukket" til deg.
Du har en spesiell plass i hjertet mitt.
Jeg er kjempeglad i deg :)

4 kommentarer:

  1. En utrolig flott mann har gått bort så alt for tidlig, det er så urettferdig. Kommer alltid til å huske deg, den alltid blide karen som kom på trening med Astrix,som jeg hadde så mange artige turer med,den flotte påsken her på campingen med atv kjøring og kongleplukking i skogen med barna, du var en som aldri sa nei, og latteren som alltid satt løst. Mine tanker går til dine nærmeste, du vil aldri bli glemt. din venn Nina

    SvarSlett
  2. Jeg er umåtelig glad for at jeg fikk være en så stor del av livet til Jon Tore i de årene vi hadde. Han har lært meg utrolig mye på både godt og vondt og vært solstrålen i hverdagen min i mange år. Jeg tar deg med videre i hjertet mitt, pakker deg godt inn og oppbevarer deg der sammen med våre minner, sammen med barna dine og uten, trygt og godt for all evighet. Jeg elsker deg for alltid!

    SvarSlett
  3. Hvil i fred Jon Tore. Kondolanser går til alle i familien.
    Varme hilsener fra Nina og Thomas

    SvarSlett
  4. Fra å oppleve deg- Til å miste deg
    Det gjør så fryktelig vondt.
    Bestisen min.

    SvarSlett